273

I DAG var jeg på kino, og da filmen var ferdig, var det som å våkne opp fra en drøm. Hvilket var hva filmen handlet om, eller det å ikke våkne.

272

I DAG tenkte jeg bare på et lite, sort tegn i nakken. Strategisk plassert, så jeg ikke blir lei av å se på det.

271

I DAG var jeg i Oslo. Trasket i vannpytter og spiste sushi. Martine tok med seg spisepinnene av tre, i tilfelle vi traff på noen vampyrer.

270

I DAG tok jeg bussen, og det var som om jeg kunne sitte på i en evighet, kjøre forbi sommerkledde mennesker som gikk på fortauet i sola, lese i ei bok og gumle på et rundstykke.

269

I DAG lærte jeg hva som skjer hvis man er uforsiktig med flate ølbokser.

268

I DAG ble dagen min redda av at en kunde (som jeg ikke kjente igjen fra før) fortalte meg at hun syntes jeg var så fin på håret. Da ble jeg så glad, og glemte alt det dumme som hadde skjedd.

267

I DAG ryddet og vasket jeg på kjøkkenet og badet, siden det var den eneste fridagen min denne uka. Når jeg var lei av å rydde, støvsugde jeg kjøkkendøra og badekaret, noe som virker høyst effektivt. Og når man har fri, kan man jo sove så lenge man vil, helt til åtte.

266

I DAG var jeg så sliten da jeg var ferdig på jobb, at jeg visste hverken opp eller ned.

265

I DAG var det en gutt som lurte på om vi hadde spikersuppe. Jeg sa jeg måtte se i hylla, men at vi dessverre ikke hadde det. Tulleforretning som ikke engang har spiker å koke suppe på.

264

I DAG ble jeg overtalt av Martine til å være med og bade. Ute. Sittende på ponni. Og det gikk helt fint, tror jeg skal bli vannrytter. Bare føtter mot myk hestehud og vann til alle kanter.

263

I DAG lagde jeg vafler med det nye fancy vaffeljernet til mamma. To vafler samtidig, og det ble kanskje litt lite tid til å spise de, når jeg måtte passe på å steke de også.

262

I DAG fikk jeg æren av å jobbe to timer overtid, men hvem bryr seg om det, når man får betalt.

261

I DAG var jeg stort sett bare trøtt og lurte på når det ble tid for å dra hjem fra jobb.

260

I DAG kjørte jeg bil hit og dit. Kjørte både feil og riktig. Kom alltids fram dit jeg skulle før eller senere. Mens jeg kjørte, kom jeg på mer og mer av hva jeg hadde gjort i helgen, og ble egentlig ganske glad.

259

I DAG prøvde jeg å finne alle venner, de var her og der, noen jobba, noen hadde fri, noen ville spise, noen ville på do. Avslutta festivalen med Mew og en panisk tanke om at jeg måtte huske å stå opp klokka åtte neste dag.

258

I DAG hørte jeg på hvitevarerock og lurte på hvorfor jeg ikke hadde gjort det før. Serverte øl til alle som ville ha, og da jeg ville ha, var det jaggu gratis.

257

I DAG skjenket jeg øl så det stod etter. Dansa på stedet hvil og åpna pæreciderbokser. Fant noen å bli kjent med, fant noen jeg kjente. Stod og sang.

256

I DAG sa jeg takk og farvel til jobb og Bærum, og dro til festival og Tønsberg.

255

I DAG fikk jeg høre at jeg var fin på håret. Og det var hyggelig at folk syntes det, når jeg hadde pynta meg med den nye, røde sløyfen min.

254

I DAG var det tilbake på jobb klokka syv null null. Og det var fint, jeg liker å slå fruktkoder i kassa, liker å føre opp avisreturen og hilse på de som kommer seinere enn meg.

253

I DAG var jeg visst hjemme igjen og her var det ingen dyr, men et familiemedlem eller to ( ett av dem dro) og kofferten må pakkes ut av og settes på loftet og alle de nye kjolene må henges opp og smykkene må også henges opp og jeg hører på radio og syr ferdig skjørtet.

252

I DAG prutet jeg, ubevisst. La alle smykker og sjal ned i veska, alt er så tynt, så lett, forsvinner ned i veskedypet.

251

I DAG hoppa jeg fra båtripa. Fem meter ned og så vannvannvann. Havner langt under, svømmer bortover og opp. Er salt på leppene, og kikker på fisk gjennom dykkermasken.

250

I DAG badet vi i de varme kildene i Şifne. Svømte over en vulkan og spiste is. Helt hverdagslig.

249

I DAG gikk jeg igjennom ruinene i Efes. Gamle ruiner, steiner som har ligget der i årtusener, kjent føtter over seg, regnvær og vind. Men de steinene jeg ser er ikke de samme som var der da, de er slitt bort, blitt mindre, gjemt under jorda. Ingenting jeg ser nå, var der før. Stille, stille har tid og mennesker, jord og mark, endret disse mektige bygningene med titalls søyler, slik at de nesten ikke er til å kjenne igjen. Men vi myser mot de, tror vi ser en kobling, tror vi skjønner hvordan det så ut, setter det opp etter vårt bilde. Så dette er ikke ruiner etter en forfalt by. Dette er slik vi tror ruiner av en falt by ser ut.

248

I DAG satt vi i en hagecafé og drakk brus.

247

I DAG tok jeg sort/hvitt-bilder i en gul og grønn sitronlund.

246

I DAG var Inger, onkel Martin og jeg på markedet i Çeşme. Hauger og lass av klær lå strødd utover bordene, under de store hvite parasollene som sørger for skygge. Noen solgte duker, andre solgte undertøy, solgte hårbøyler, øredobber og strikker, solgte plastleker og kasserollehåndtak, batterier, sjal, perler og tråder, klokker. Så kom vi til grønnsaksdelen, hvor tyrkere handlet inn mat for hele yka på én søndag. Auberginer, fersken, erter, løk, melon, sitroner og tomater i store stabler som aldri faller. Egg på egg, nøtter og bønner, en mann med såpe som forvirret seg inn.

245

I DAG fikk jeg mitt første visum.

244

I DAG fikk jeg håret mitt klippet. Kom hjem med små, korte hår på skulderen og lugg i panna. Hva skjedde?

243

I DAG hadde jeg på meg et av yndlingsskjørtene mine og det var som om det svømte rundt meg. Sykla på og satte blomster i håret.