304

I DAG var det Boms og president på gang hos Marte, sammen med kakespising og iherdig snakking.

303

I DAG tok jeg med fiolinen på tur for første gang på kanskje to og en halv måned. Tror den likte det, kjøre opp og ned Eiksmarka, svinge bort og hjem.

302

I DAG spiste vi kaker til ære for Line.

301

I DAG dro vi til Göteborg. Fordi det bare tar to timer, fordi de har Lagerhaus og Åhlens, polkais og mennesker du aldri kommer til å se igjen.

300

I DAG dro mamma og jeg til Sverige, for å kjøpe såpe og interiørmagasiner. Det er derfor man drar til Sverige, og for å få ro i sjela.

299

I DAG skjedde det ikke noe særlig, jeg gikk rundt og pustet, knytta skolisser som gikk opp, krølla beina under meg på pauserommet, sykla på.

298

I DAG testet Martine og jeg hvor rent det går an å synge, når begge to er forkjøla og radioen spiller Take on Me.

297

I DAG foreslo Kari at jeg skulle banke Martine litt, når jeg sa at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med Martine som bare tuller med meg.

296

I DAG var jeg så heldig at jeg fikk jobbe fra tolv til åtte. Så da jeg var ferdig med å stå opp og jobbe, da var det rett til sengs igjen.

295

I DAG kom Ragnhild, Lucy og Håkon på det som forhåpentligvis blir den første søndagsmiddagen av mange. Jeg ga bort grønnsaksplakaten min, og vi spilte Kokkelimonke til den store gullmedaljen.

294

I DAG satt jeg på soveromsgulvet og helte perler og knapper i grädde-glass.

293

I DAG fortalte Martine at en dame hadde blitt påkjørt, av en lastebil, hun hadde omkommet og veien var sperret av. Det var sikkert kø, eksos, utålmodige fedre som skal kjøre barna til skolen, røde sneglebusser som skal frakte elever, og blod og ambulanser og politibiler. Jeg vet vet hvor det skjedde, jeg pleier å sykle opp den bakken, det er akkurat der hvor jeg skifter fra femte eller sjette gir og opp igjen til syvende, der hvor veien flater ut igjen etter en bakke full av stein og grus. Jeg sykler der omtrent hver dag, to ganger, fram og tilbake og i dag kjørte en lastebil på en dame der, han kjørte fordi hun gikk foran bilen og han så det ikke, så ikke damen som strenet forbi, han så bare trafikken, så en luke i trafikken, en plass for ham.
Da sykler jeg rundt, sykler oppover den lange bakken mot barneskolen min, hodet mitt er tett og jeg er sliten i musklene, jeg er forkjølet og sykler oppover bakken, fordi jeg ikke vil kjøre forbi et sted hvor noen har omkommet, har dødd, sluttet å eksistere. Jeg sykler bare rundt, rundt, rundt, tenker ikke på det, vil tenke på kent og en sang, tenker på å legge meg rett ut i senga, tenker på om mamma kommer hjem, tenker på om damen som døde var mamma, om hun var mormor, tenker på alle som savner henne, alle som gråter nå, tenker på alle følelsene de får som ruller rundt i dem som store kampesteiner de ikke kan kontrollere. Tenker på at damen gikk sine siste skritt foran en lastebil, og at livet hennes ikke stod til å redde.

Så slutter jeg å tenke, for det angår jo ikke meg.

292

I DAG så jeg at julen var kommet til IKEA, og godt var det.

291

I DAG våkna jeg og tok på meg den blå buksa og den blå genseren. Ute var det overskya, så jeg tok med meg den blå jakka mi, og surret det blå sjalet rundt halsen for å ikke bli kald og syk. Stroppet fast den blå veska med den blå strikken, og syklet av gårde på den blå sykkelen min.
Da dagen var over, la jeg meg til å sove i den blå senga mi. Krøyp ned mellom blått laken og blått sengetøy.

290

I DAG hadde noen tegnet en budeie, i ren frustrasjon over kjedsomheten på jobb. Tror jeg.

289

I DAG dro jeg på innflyttingsbesøk til Lucy, i Oslo. Der traff jeg også på favoritt-trønderen min, Ragnhild. Nå trenger jeg aldri reise i flere timer for å se de kule spacevennene mine, for nå finnes de en halvtimes busstur unna.

288

I DAG vasket jeg opp kopper og kar, spiste pizza til frokost og sang mens jeg kjørte hjemover. (Takk til Håkon som dokumenterte det meste med kameraet mitt, og takk til Lucy som stod for festen.)

287

I DAG la vi oss aldri, vi dansa i frynsekjoler, og perlekjedene fløy rundt osss.

286

I DAG tullet jeg med Martine på jobb, og innså hvor mye morsommere det var å jobbe straks jeg hadde en venn der. I tillegg kan man bytte på å hente hverandre, når vi skal ut i stallen etterpå.

285

I DAG lo jeg mer enn jeg har gjort på to uker. Minst.

284

I DAG regnet det, så jeg kledde meg dertil. Ingenting slår kombinasjon vanndråper og rosa skjørt, med kuer og tyll.

283

I DAG øvde jeg på å slå hjul, og å stå på hodet. Hopper rundt på plenen, og inne sitter mamma og ser beina mine sveve i lufta. Opp-ned.

282

I DAG fikk jeg muligheten til å lære opp Martine. Stod bak og passa på køen, sa koder på frukt og grønt og leverte ut plastposer. Tenkte på hvordan jeg hadde prøvd å lære meg alle kodene på én gang.

281

I DAG lå vi i sola.

280

I DAG sa mamma at hun skulle komme hjem, men så gjorde hun ikke det likevel. Fordi det var så mye fint å ta bilde av på veien fra Kristiansand og tilbake hit. Det gjorde ingenting, vi hadde rips og vaniljesaus.

279

I DAG varsom hvilken som helst dag, en fredag, folk kom og kjøpte mat, de hadde fulle handlevogner og ville ha poser, ville ha lakris og proviant på halv pris, ville kjøre vognene ned i garasjen og la de stå der. Folk ville ta ut penger etter at de hadde trykket på OK på terminalen og folk ville ikke stå i kø.

278

I DAG kjøpte jeg en sekk. Den er så fin, at jeg vil bruke den hele tida, gå rundt med nye, rutete sko og hvit sekk med blomster, vil bare traske gatene opp og ned, med matpakke i kjølerommet i sekken og et teppe, kanskje, tar med bøker og strikkepinner, armbånd og sløyfer, alt får plass i sekken og jeg skal bare gå og gå.

277

I DAG tok jeg vaksiner, en i hver arm. Og siden jeg ikke har flere armer enn to, må jeg tilbake igjen om en måned for resten av vaksinene.

276

I DAG gledet jeg meg så mye til å spise fisk, at jeg sykla litt fortere hjemmover. Hørte på Kaizers og bretta opp skjorteermene.

275

I DAG var jeg bortom Bryn gård og hilste på det lille føllet, som kom i dag morges.

274

I DAG jobbet jeg, for søndag er den beste dagen å jobbe på. Kan bare stå og telle og telle, uten at noen kommer og spør hvor kaffen er, eller sukkeret.