365

I DAG sydde jeg på paljetter, for det er noe jeg liker å gjøre. Sy på paljetter og små steinblomster. Praktiserte håndsøm og maskinsøm.

364

I DAG fikk jeg låne en paljett-topp, den matcha froskeskjørtet, og vi dansa og tok en øl og Kari tok q-tips-dansen og Martine tok barbere-leggene-dansen og jeg tok maskara-dansen, men så var det tid for å gå og så sitte i bilen, hjemover.

363

I DAG lagde vi en skikkelig fredagspizza, og et forferdelig rot på kjøkkenbenken.

362

I DAG fikk vi de største eplene jeg har sett, noensinne. Kjøpte med et par hjem, veide de tungt i hånda.

361

I DAG begynte alt å falle på plass igjen, vaner, hvordan jeg justerer setet i kassa, pauserommets evige rot, hvordan vi setter på oppvaskmaskinen, hvordan jeg slukker lyset om natta.

360

I DAG gikk vi hjemover, Martine og jeg, fra jobb, går og går, ved Ringstabekk skole er det løv på bakken og vi går ikke lenger, men kaster løv i lufta, jeg sparker litt i haugene, lurer på om jeg kan få med meg alt hjem og ha det på et rom, et løvrom med for alltid høst. Så går vi videre.

359

I DAG sov jeg ikke, lå på gulvet og så på bilder av alt jeg ikke ville miste, leste Mafalda, leste flyplassboken min, stirra i taket. På jobb er det mørkt og blader som skal settes ut, PLU-koder kommer tilbake til meg og jeg slår inn 780, 761, 720, 783, 732, 861, 863, kan alt det, lærer meg gresskar, 836 og spør Pose?

358

I DAG var det søndag. Norsk søndag og jeg ryddet rommet mitt, ryddet ut alt jeg har kjøpt, ryddet ut soles og notater, kvitteringer. Allerede nå, i dag, begynner jeg å glemme, skal fortelle til Martine, men det er så fjernt, vil heller høre hva som har skjedd her, som om dette er virkeligheten, det som teller, Peru var bare et tankekrumspring, noe som egentlig ikke skjedde.

357

I DAG stilte vi klokkene syv timer framover igjen og vips så er klokka rundt halv ett og vi er på Schiphol for et par timer, går og går til gaten, gjennom sikkerhetssjekken, sitter tafatte på flyet og kjenner oss nærmere og nærmere hjemme, Peru blir som en drøm og vi reiser fra den, visker den ut idet vi setter beina på Gardermoen.

356

I DAG tok vi taxi, for å oppleve én siste ting i Peru, i Lima, kjøpesenteret, butikker på den ene siden og havet på den andre, jeg kjøper en genser og tegneserier, spiser sushi og vil late som om jeg aldri skal dra herfra. Som om jeg kan bo her, alltid være turist, reise rundt og oppleve, ha et evigvarende pengefond. Som om Norge ikke eksisterer, vi bare blir fordi det ikke er noe å dra tilbake til. Men uansett sitter vi på flyet rundt halv åtte og ha det på badet.

355

I DAG var det akkurat som jeg hadde drømt, som i barnebøkene: jungelen som strekker seg langs elva, irrgrønn i det varme morgenlyset. Noen trær som vil være høyere enn de andre, strekker seg opp og tefner seg fint mot den lyse, klare himmelen. Hører motordur og vannet som båten presser til side. Lufta blir til vind, stryker håret vårt bakover. Her er det alltid én sving til, elva bukter seg som en slange, en maursti, og båten bare følger etter, med strømmen, nedover.

354

I DAG så mamma og jeg på ildfluene i skogbrynet, rett utenfor den veggløse siden av rommet vårt. En av dem flyr inn og lander på beinet til mamma, blir som en bil med to grønne frontlys.

353

I DAG våknet vi litt over fire og det er mørkt ute. Kravler under myggnettingen og tenner et stearinlys, bærer det med meg inn på badet. Lar det reflektere seg i speilet. Det lysner, og vi er på vei til båten, ser tåken ligge slørete over elva. Kjører oppover i det skjøre morgenlyset. Så ser vi flere papegøyer enn vi kan telle, vi sitter bak skjermer av visne blader og kikker på fuglene i kameraene våre, ser den ene røde arapapegøyen. Tenker på trepapegøyen jeg hadde da jeg var liten, en ara, tenker på hvor fin den var og hvor borte den er nå.

352

I DAG fikk jeg følelsen av at det her har jeg gjort mange ganger før, sittet i båten oppover Tambopata-elva, dette pleier jeg å gjøre. Vi får ris med grønnsaker, pakket inn i to store, grønne blader og jeg spør meg selv hvorfor jeg ikke har spist maten slik oftere. Det går opp for meg at det er slik jeg liker å spise, ikke fra en fin, hvit tallerken med to sett bestikk og tøyserviett til, men fra blader.

351

I DAG besøkte vi søndagsmarkedet i Pisco, fylt til randen med vesker, belter, skjerf, perler, smykker, stenfigurer, hatter, små souvenirer, penner, luer, vanter, malerier og ludospill. Det er også et grønnsaksmarked der, med alle de forskjellige potetene og maistypene, pulver til å male akvarell eller farge garn med, løk, tomater og bønner. Overalt står kvinner med barn på ryggen, tullet inn i fargerike, vevde fatler.

350

I DAG besøkte vi Machu Picchu og det var hinsides alt vi hadde forberedt oss på.

349

I DAG besøkte vi en del inkaruiner. Inkaene, de som ikke trengte murpuss eller sement mellom steinene, fordi de hugde så perfekte steiner, rette og smarte, jordskjelvsikra. Men selv det perfekte blir gammelt, og de ble aldri ferdige, ikke fikk de være i fred for de spanke erobrerne, heller. Spansktalende og katoliserte Peru. Fremmer inkakulturen for en slant, og masseproduserer små souvenirer til to soles.

348

I DAG kjørte vi langt igjen, fra Puno til Cusco og når vi kjører inn langs dalene, etter å ha passert sletter i lang tid, er det som om jeg ser gudene sove under fjellene. Fuglene, pumaene, slangene sover under det gule gresset og steinene som ser blå ut i solens skygge. Kroppene deres lager avtrykk mot oss, steinene og jorda hever seg til ugjenkjennelige figurer. Og jeg tenker, kanskje kommer de ut snart, for å strekke på de lange kroppene sine, drikke te med bestemødre og snakke med bøndene om avlinger og jordsmonn. La barna sitte på de store føttene sine, mens de vandrer litt rundt i landet sitt, Perú, som har forandret seg siden sist de var ute og hilste på.

347

I DAG var vi ute på Titicacasjøen, helt merkelig, stod på flytende sivøyer. Kjente det gynga litt under alle sivlagene. På sivhyttetakene hadde de solpanel, inne var det tv og radio.

346

I DAG holdt jeg på å ramle ut over middagsbordet av trøtthet. Vi har kjørt langt igjen, fra Chevy til Puno, bussen skramlet seg bortover, oppover og nedover og stopper i 3800 meters høyde.

345

I DAG kjørte vi buss, vi kjørte og kjørte innover mot Colca Canyon for å speide etter kondorer. Og så ser vi en, men tante Merete har satt i batteriene i kameraet feil vei og får ingen bilder. Uansett, kondoren glir over oss på en luftstrøm og vi kikker opp.

344

I DAG har vi kjørt buss, lenge, vi er ca 4000 meter over havet, guiden vår lærer oss å tygge cocablader, som hjelper mot høyden og fordøyelsen og litt til, men alt jeg føler er at det smaker busk. Og når man i tillegg må spise en slags porøs stein, som smaker sand, da blir det akkurat som landskapet vi passerer.

343

I DAG flyr vi. Over fjell, høye, de stikker opp av skyene og sier ¡ buenos días! Ser de skarpe skyggene mot solsidene. Dette er Peru. Her, mellom himmel og jord. Flyr, kanskje som uglen, som ble ansett som hellig før i tida, sammen med slangen og kattedyrene, de tre styrte himmel, jord og underverden. De tre trinnene og her sitter jeg i lufta og ser på fjell og skyer.

342

I DAG besøker vi en park, vi ser havet og over havet ligger tåka, magisk, alt forsvinner inn i den. Kjører rundt i byen, og veggene faller ned fra husene i distriktene, men Limas beboere fortsetter å gå. Alt er bygd av stein, mur, de maler det blått rosa hvitt.

341

I DAG dro vi, og jeg glemmer igjen passet mitt hjemme, E6 hadde omkjøring og vi fant ikke Dalen parkering, men vi dro likevel, vi satt på flyet til Amsterdam, vi kom oss til Peru. Og det er så fantastisk.

339

I DAG kjøpte jeg persillerot og kålrot og sellerirot og hvitløksbaguetter og lagde middag til Martine. Martine ble så glad, at hun fyrte i peisen.

338

I DAG dro jeg til Oslo for å lete etter en skobutikk jeg så en gang, og den fant jeg til slutt, etter å ha vandra sammen med Ragnhild i en halvtime og vel så det, fordi jeg huska så dårlig. Hallo, fine blomstersko.

337

I DAG kom Ragnhild og Lucy på søndagsmiddag, men før det tegna jeg snøfnugg på armen til Martine og lagde salat med små haifinnesukkererter.

336

I DAG slapp jeg å sitte i kassa, og damene sa Er det ikke deilig å være litt ute i butikken, fordi de visste ikke at jeg pleier å være ute i butikken omtrent hver dag, de ser meg bare der i kassa, ser meg slå inn ost og tomater og blomster til 20 kroner, 4 0 3 slår jeg inn da, og så spør jeg dem om de vil ha kvittering og sier Ha det bra, det ser de, men de ser ikke meg når jeg står og setter ut osten og tomatene, når jeg tørker opp øl fra gulvet og feier knuste vinflasker utenfor panteautomaten.

335

I DAG hadde vi lønninger på konto, penger som skulle ut, så vi dro avgårde. Batterier og skimrende neglelakk fikk være med hjem, prikkegenser og ullgenser.