355

I DAG var det akkurat som jeg hadde drømt, som i barnebøkene: jungelen som strekker seg langs elva, irrgrønn i det varme morgenlyset. Noen trær som vil være høyere enn de andre, strekker seg opp og tefner seg fint mot den lyse, klare himmelen. Hører motordur og vannet som båten presser til side. Lufta blir til vind, stryker håret vårt bakover. Her er det alltid én sving til, elva bukter seg som en slange, en maursti, og båten bare følger etter, med strømmen, nedover.