348

I DAG kjørte vi langt igjen, fra Puno til Cusco og når vi kjører inn langs dalene, etter å ha passert sletter i lang tid, er det som om jeg ser gudene sove under fjellene. Fuglene, pumaene, slangene sover under det gule gresset og steinene som ser blå ut i solens skygge. Kroppene deres lager avtrykk mot oss, steinene og jorda hever seg til ugjenkjennelige figurer. Og jeg tenker, kanskje kommer de ut snart, for å strekke på de lange kroppene sine, drikke te med bestemødre og snakke med bøndene om avlinger og jordsmonn. La barna sitte på de store føttene sine, mens de vandrer litt rundt i landet sitt, Perú, som har forandret seg siden sist de var ute og hilste på.